Ett år er gått, jeg klarte ikke skrive noe til deg da. Sorgen er tung, og tårene presser stadig oftere på. Har vel egentlig mest lyst til å rope høyt ut KOM TILBAKE, selv om jeg vet at det ikke er mulig. Jeg skulle gitt mye for å kunne kjenne den mye pelsen din igjen……..
men halen din slo ikke mer.
Øynene dine var lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -
aldri mer løpe, hoppe, gå -
Alt er slutt….., det er over nå.
Jeg la hodet mitt ned mot ditt,
og tårene dryppet som blod.
Aldri mer skal det bli som før -
aldri mer “oss to”.
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dødde med deg.
Jeg må reise meg, sa de, – jeg gikk mot en dør.
Der ute gikk livet som før -
Jeg snudde meg – du lå så livløs og stille.
Du kunne ikke komme, selv om du ville -
Skriket ville ut, men jeg lukket min munn -
Hvem var det som sa: “Bare en hund”
















Siste kommentarer